Edward Hopper, en favoritt

Her er Edward Hoppers kone avbildet på deres feriested på Cape Cod. Storbymotivene hans viser ensomme mennesker i interiørlandskap, men på fristedet ved sjøen maler han friere, her er det luft og sol. Ikke grelt elektrisk lys. Før han tok kunstutdannelse i Paris på 20-tallet jobbet Hopper som reklametegner, og parallelt med de ny-realistiske motivene som har gitt ham plass i kunsthistorien, malte han også mere populære motiver bla fra Cape Cod.

Office at night. Sjekk lyssettingen

Hoppers selvportrett fra 1930. Han framstår som en sympatisk mann syns jeg. Ikke mye bohem over ham

Nighthawks (1942) av Edward Hopper(1882-1968) et et av favorittkunstverkene mine. Det er et ganske kjent bilde, reprodusert på postere og omtolket av andre. Men selv om det er "godt brukt" synes jeg det har en dybde som gjør det så interessant. Vi kan lage egne historier rundt personene i motivet.
Spenningen føles mellom menneskene i melkebaren/ dineren. Hvem er de og hvor har de vært? Hvor skal de hen, kjenner de hverandre?

Jeg synes Nighthawks uttrykker stillhet og ro, men også en psykologisk uro. Det er hevdet at det viser storbymenneskenes ensomhet , og jeg er enig i det. Atmosfæren er veldig dempet, bare mannen bak disken kommer med en forsiktig bemerkning, han gjør jobben sin og klirrer kanskje med noe der bak.
Jeg synes kvinnen er interessant, jeg tror kanskje hun morer seg litt der hun sitter og plukker på fingeren sin. Eller kjeder hun vettet av seg? Er hun ikke interessert i sidemannen? Anstrenger han seg forgjeves, eller er hun glad for å ha noen og dele ensomheten med, få litt oppmerksomhet? Hva foregår ved hendene deres? Er de nær hverandre eller ikke? Og hvor er mannens venstre arm?? Det ligger en spenning her som jeg liker.
Grunnen til at dette maleriet er så vellykket mener jeg ligger i Hoppers utstuderte komposisjon av elementene. Linjene er perfekte og fargevalg og bruk av lys/skygge fremhever og skjuler.