Jeg elsker bøker!

Nå er årets Mammutsag i gang og det er ikke lett å la være å gå amok i utvalget. Jeg har ennå bare tatt et lett sveip over utvalget og raskt konstatert at for en lesehest er dette en bokeng. Jegkunne greit ha kjøpt denne her, Alexandra Villefrance har alltid så flotte fotografier i sine coffeetable-bøker

Litt kunstkritikk er alltid på sin plass. Er kroppsdeler på formalin kunst?

Hit bør familien komme seg snart, greit å bli godt kjent først. Masse å se og masse å gjøre.

Dette taler vel for seg selv, passer for meg ja.

Denne har jeg hatt planer om å lese lenge. Digger både Frode Grytten og Edward Hopper.

Albert Åberg som ung voksen må oppleves

Må komplettere Loe-samlingen

Ja, fritiden må fylles på en eller annen måte...

Dette var som sagt bare et raskt sveip gjennom utvalget fra Haugen Bok på nett. Må passe på når det er salg vel?!

Ellers er det sprengfyring i peisen her i dag for å holde kulda ute. God vinterdag til alle!

Selma Lagerløfs fantastiske Mårbacka

Jeg syns det har vært mye pjatt på bloggen min i det siste, her kommer litt info om noe av det jeg synes er fint her i verden. ( Jeg er jo lærer, men ikke-praktiserende for tida. Så jeg må dekke formidlingstrangen min på en måte :))

Her er altså fantastiske Mårbacka hvor den svenske forfatterinnen Selma Lagerløf (1858-1940)ble født og vokste opp. Eiendommen ligger i Varmland, midt i Sverige. Hovedbygningen på bildet stod ferdig i 1923 og er bygget i karolinsk herregårdsstil ifølge http://www.kolombus.fi/

Lagerløf bestemte i sitt testamente at Mårbacka skal være urørt og åpen for publikum. Så det er fritt fram å titte på det vakre interiøret og vandre i den flotte hagen.

Selma Lagerløf ble den første kvinnen som mottok Nobels litteraturpris i 1909. Hun har skrevet bøker som feks. Keiseren av Portugalien, Gøsta Berlings saga, Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige og Jerusalem. Hun var en stor personlighet som har betydd mye for litteraturen, og som forbilde for kvinner som vil være selvstendige!






Forfatterinnen sitter i arbeidsrommet sitt på eiendommen hvor hun ble født. Hun kjøpte tilbake gården i 1907, og bodde der resten av sitt liv.

Så var det dette med pelargoniane da! Jeg har ikke funnet opprinnelsen til navnet Mårbackapelargon. Det er nemlig usikkerhet om denne sorten kommer herfra, eller har noe med salige Selma å gjøre. Om noen vet sikkert så fortell!

23.05.08 Bloggen Granne med Selma, forteller mer om mystikken rundt opphavet til Mårbackapelargonen. Hun har en kjempekoselig blogg, og bor i traktene rundt Mårbacka. (Det gjorde også en annen svensk forfatter, Gøran Tunstrøm, bøkene hans foregår i Sunne. Selma Lagerløf er til og med som rollefigur i en av romanene hans.)

Takk for opplysningen Lena!

I dette innlegget har jeg lånt bilder fra div. nettsteder.

Jeg er blitt kjent med Alberte

Det som er så flott med bøker er at man blir kjent med andre steder, andre tider og nye familier. Jeg har akkurat vært i Tromsø sånn ca rundt 1900 og blitt kjent med familien Selmer. Alberte går hjemme med moren sin hele dagen fordi hun ikke får gå mer på skole. Hun kjeder vettet av seg i tillegg til at hun fryser hele tiden og føler seg stygg og dum. Det fins så mange uskrevne regler i dette småbysamfunnet at alle lever ufritt og har små sjanser til å påvirke hvordan livet blir. For jentene er det selvsagt verst. Det er bare noen få generasjoner siden Alberte vokste opp, men i Norge har vi fått det så mye bedre på alle måter. I andre deler av verden har man det minst like vanskelig fremdeles.

I neste bok har Alberte flyttet alene til Paris, og lever et usselt liv på et trekkfullt loftværelse fullt av veggelus og mus. Hun fryser like mye som i Tromsø, og er livredd for å få seg kjæreste. Alle vet jo hvordan det går da. Og sånn går det også til sist, men jeg har en bok igjen av Cora Sandels Alberte-trilogi, og jeg har ikke akkurat tro på en happy end her!

Jeg kjenner ganske mange slike bok-familier etterhvert. Fra middelalderens Hjørundgård hvor Kristin Lavransdatter vokste opp til 60-tallets Oslo hvor Kim Karlsen og co slang gatelangs. Jeg har fått være med til fattige Hellemyren og til embetsmannslivet til familien på Gilje. Jeg vet hvordan de lever hos Garmans, hos Elsi Lund på St. Hanshaugen, Jarle Klepp i Stavanger. Og ja, boka er alltid bedre enn filmen!

Loppisfunn

Litet glassfat som minner meg om en glassmanet!

Har et mye større fra før, så nå har det fått en lillesøster.


Stor askjett med gylne kanter, passer fint til kaker,
eller under blomsterpotter.



Jane Eyre gikk på TV før jul, jeg elsker britiske kostymedramaer, ser like mye på klær, frisyre og interiør som å følge med på den romantiske handlingen! Nå har jeg en norsk utgave fra 1948, fra den lokale brukthandleren. Har en nyutgave jeg har lest flere ganger, så denne blir vel hyllefyll. (hjelp, der er det ganske fullt fra før...)

Etter at julens alle lys er ryddet bort trengs det noen flere lyspunkter i stua. Fant er gammel lampett på loftet som kan brukes, men den mangler skjerm. Hm, en tur til bruktbutikken er ikke å forakte, men jeg lovet meg selv før jeg gikk inn å ikke kjøpe noe unødvendig. Det synes jeg at jeg klarte ganske bra!

Sju bøker som jeg vil betegne som klassikere i tillegg til at de er pene å se på:


Kameliadamen av Manon Lescaut ( fransk og litt promiskuøs selv i dag...)


Keiseren av Portugalien av Selma Lagerløf ( gikk på Det Norske Teater for noen år siden)


Losen og hans hustru av Jonas Lie ( en av de fire store, kanskje den minste av dem da men...)


Markens grøde av Knut Hamsun ( Nobels litteratupris)


Øst for eden I og II av John Steinbeck ( udødelig gjort på film av James Dean)


Jane Eyre av Charlotte Bronte ( askepotthistorie som jeg elsker)


Ja dette ble dagens fangst. Ingen lampeskjerm, men da har jeg jo en grunn til å besøke en annen bruktbutikk i morgen! Lamper og gardiner en noe jeg har problemer med å finne i tradisjonelle utstyrsbutikker, ingenting passer her i huset synes jeg. Detfor blir det dårlig med nyinnkjøp, leter heller på loftet, eller i bruktbutikker.

Bourdieu og hans "Distinksjon"

Pierre Bourdieu, sosiologi og klassetilhørighet har vært hva jeg har brukt tida på i desember. Det blir ikke plass til skjønnlitteratur i disse dager, men dette manifestet av en bok har faktisk vært lett og morsom lesning. Bourdieu er jo en guru innen sosiologien, og det er vel verdt å lese en slik allmenndanner. Hans undersøkelse er gjort i Frankrike for over tretti år siden, og det er mye som ikke kan direkte overføres til det norske samfunnet i dag. Vi har overvettes mye økonomisk kapital, og kanskje ikke så mye av kulturell kapital, dessuten har vi fått en ny dimensjon i klassehierarkiet med dem som faller utenfor og ikke tar del i så stor grad. Dette er mine antagelser, men jeg tror vi ville fått et annet skjema enn hva salige Bourdieu i sin tid skisset opp.
Men poenget hans er jo i høyeste grad relevant; Den vi er eller ønsker å framstå som er avhengig av sosial bakgrunn, økonomi og utdanning. Ved å surfe rundt på div blogger og lese profiler ser vi jo tydelig hva vi ønsker å vise fram av sider til andre, feks. filmer, bøker og fritidsinteresser vi har. Det interessante er hva vi unnlater å fortelle, på den måten definerer vi oss selv og skaper en identitet. Mer eller mindre ærlig.