Sommer-give-away!

Jeg må jo bare ha med et peon-bilde. Det er en av favorittene i hagen, og i denne buketten har jeg kombinert yndlingen med hat-"blomsten" min, nemlig den grusomme svaller-kålen. Vi kjemper en inbitt krig hele våren og sommeren, og jeg tror jeg har den nogenlunde under kontroll. Bak lysthuset får den derimot slå seg litt løs, jeg har akseptert en slags frisone bak der, og nå blomstrer den altså. Blomstene er ikke så aller verst, men det er jo et sørgelig faktum at de snart blir til forhatte frø som skal bringe den skvallrete arten videre.

Siden det er sommer og sol er det på sin plass med et lite gavedryss! Forundringspakkene fra meg inneholder som alltid kjeramikk fra det lille verkstedet mitt. Det er lenge siden sist jeg har sendt ut noe, og jeg håper at mange vil være med!

En av disse presangene kan bli din om du skriver i kommentarfeltet under innlegget. Nevner du gavedrysset mitt i bloggen din, dobler du vinnerlykken din! Den som ikke har blogg, men allikevel vil være med kan legge igjen e-postadresse.

Jeg setter ikke noe dato for trekkingen ennå, vet med meg selv at jeg er en ustabil blogger, og da er det dumt å forlove seg!

Hjertene er laget i hvit stengodslere og glasert med transparent glasur. De små er 10 cm, og de store er 15 cm. Alle er helt unike, med preg av tekstiler i overflaten. Mer keramikk og tekstilarbeider fra min hånd finnes her: Mariannes makeri

Besøk i verkstedet

I dag får jeg besøk i keramikkverkstedet! Det blir hyggelig. Mor og datter skal få slå seg løs i rotet i kelleren ; ) Det har vært en grei anledning til å få rydda og vaska litt der nede, utrolig hvor støvete og skittent det kan bli. Så er det selvsagt spennende å se hva slags kreative krumspring som blir resultatet av arbeidsøkta.

Selv er jeg i gang med julegavene. Det går jo fort mot desember nå, og keramikk trenger laaang tid på å bli helt ferdigstilt. Tre brenninger må til før alt er klart.

Her i Fredrikstad er det er stille og grå høstdag, perfekt for å kose seg inne!

GOD SØNDAG!

Hjertelig velkommen!

Hei alle sammen! Vi, masterstudentene i Formgiving, kunst og håndverk, inviterer til utstilling i rådhuset i Oslo. Tirsdag 26. 05 kl 1700. Utstillingen er åpen til og med 4. juni.

Det er et spekter av uttrykk som stilles ut, fra foto, tekstil, tegning, maleri og keramikk.

I wellcome all to our art exibishion in the City hall of Oslo, 26th of May - 4th of June.

Jeg pynter meg med tallerkner

Så var det min tur til å få pakke i posten! Så moro jo : ) Det er Tante Mimmi som er så kreativ og flink til å lage ringer av stentøy. Hun skjærer (på en eller annen måte som jeg må finne ut av) utsnitt fra asjetter og fat og monterer til smykker. Jeg syns det er kult med gjenbruk, og se den fine posen ringen ble sendt i sammen med en hyggelig hilsen:



Jeg er ikke den som går med smykker i tide og utide, så det er helt på sin plass og kjøpe en ring akkurat nå syns jeg! Tante Mimmis lille netthandel finnes her, ta en kikk på hennes morsomme skapelser. Det er stort utvalg av ringer, jeg valgte en med farger og motiv som passer meg : )

Blodrød villvin og Edvard Munch

Hvert år på denne tiden må jeg tenke på dette grusomt flotte maleriet av Edvard Munch. Tipper han ble inspirert på en slik skinnende septemberdag som vi har hatt her hjemme i dag. Grunnen til at mine tanker går til dette bildet er villvinen. Utenfor vinduet mitt her jeg sitter og skriver hele dagen har jeg utsikt rett mot en slik kravlende sak som har skiftet farge i et imponerende spekter denne måneden.

Jeg er stor Munch-fan. Selv om det som regel ikke er de muntreste sidene av livet han skildrer kan man vel ikke bli annet enn grapet av stemningene i hans bilder. Dette høstbildet Rød villvin fra1898 er rene skrekkfilmen for meg. For hva har egentlig foregått inne i dette kvelende blodrøde huset, hva har mannen sett eller kanskje gjort? Grøss og gru, her kan det bli mange historier.

Her er vindusutsikten min: Bilen passer godt inn ikke sant?

Vi har også en villvin i hagen (Parthenocissus quinquefolia). Ved den ene porten har jeg tatt vare på en plante som jeg håper å kunne flytte litt på etter hvert som ventende prosjekter blir ferdige. Det kunne jo vært fint med en bue over porten? Nå er den ialle fall på sitt fineste synes jeg!

Every September I have to think about this great painting by Edvard Munch. I love his work, but his pictures don't set me in a very good mood though. This one is horrible to me, what did the man see inside this bloodred house? Did he do something terrible? Wild stories can be made up!

The reason why I remember this painting every fall is because of the fantastic red plant, Parthenocissus quinquefolia, I can see a simular one from my window : )

Kampen for tilværelsen

Jeg fant denne kurven på loftet og lurte veldig på hvor jeg hadde sett en linknende kurv før? Jeg fant fram boka mi om Christian Krohg, og der på det kjente bildet hans "kampen for tilværelsen" fra 1888 har fattigkonene en slik kurv på armen!

Dette er et av Krohgs mest kjente tendensmalerier hvor han skildrer det vanskelige og vonde i livet. Han har selv stått i krysset Skippergaten/Karl Johansgate rett nedenfor Kirkeristen og sett de fattige strekke seg etter brød utenfor bakeriet. Med stor naturtroskap har kunstneren skildret bygninger, gasslykter, snø og sultne ansikter. Kvinnenes skaut og ullsjal var de fattiges tradisjonelle påkledning for å holde kulda og den rå lufta ute. Barna blir stående bakerst, det er den sterkeste som overlever.

For litt over hundre år siden var dette motivet et vanlig skue her i landet, men mange rundt i verden lever slik ennå dessverre. Det er lett for oss å glemme. Kanskje min kurv har stått i brødkø?

Som alltid når jeg finner gamle ting lurer jeg på hva de har vært med på. Denne kurven har kanskje vært med oldermora mi på torghandel og blitt fylt med sild og poteter? Eller egg, brød og kaffe? Ikke vet jeg hva de handla før, sikkert ikke potetgull, taco og Philadelphiaost med urter og hvitløk!

Dette var jo før plastposenes tid : ) og en fast handlekurv var sikkert innventar i hvert hjem. Kurven er ganske stor og det er kjekt med lokk på toppen.

Nå får den gjøre nytte for seg som blomstervase. Den er ganske morken og møkkete så den får ikke bli med meg i butikken!

En eller annen har følt et behov for å pynte på fasaden og malt yttersiden i en hvit farge. Ikke særlig lurt spør noen meg. Den hadde vært penere slik den var original. Det er jo noe å tenke på når vi går bananas med malerkosten og skal male over alt mulig...

Tekstilkunst

Her er Margrethe Loe Eldes arbeid fra Tekstiltriennalen høsten 06. Det heter Nursery Wall, og viser madonnaliknende kvinneskikkelser på en vegg. Flere av dem har små barn på fanget og sitter majestetisk slik bilder av Maria med Jesusbarnet ofte er framstilt i malekunsten. Det som jeg har blitt så facinert av er materialene hun bruker som kontrast til det opphøyete. I tillegg til de gamle fotografiene av tidligere tiders damer med streng mine, har Elde laget et collage av gamle tekstiler som tilsammen gir meg et litt skummelt uttrykk. Det består av svidde grytekluter, gamle nylonstrømper og utvasket tøy. Hun sier selv at hun har villet vise en hverdagslig tarvelighet slik de fleste levde her i landet for et par generasjoner siden. Samtidig blir Disse damene på veggen bærer på en kulturarv fra sine formødre, vi bærer i oss disse damenes arv og sender videre til kommende generasjoner.

Edward Hopper, en favoritt

Her er Edward Hoppers kone avbildet på deres feriested på Cape Cod. Storbymotivene hans viser ensomme mennesker i interiørlandskap, men på fristedet ved sjøen maler han friere, her er det luft og sol. Ikke grelt elektrisk lys. Før han tok kunstutdannelse i Paris på 20-tallet jobbet Hopper som reklametegner, og parallelt med de ny-realistiske motivene som har gitt ham plass i kunsthistorien, malte han også mere populære motiver bla fra Cape Cod.

Office at night. Sjekk lyssettingen

Hoppers selvportrett fra 1930. Han framstår som en sympatisk mann syns jeg. Ikke mye bohem over ham

Nighthawks (1942) av Edward Hopper(1882-1968) et et av favorittkunstverkene mine. Det er et ganske kjent bilde, reprodusert på postere og omtolket av andre. Men selv om det er "godt brukt" synes jeg det har en dybde som gjør det så interessant. Vi kan lage egne historier rundt personene i motivet.
Spenningen føles mellom menneskene i melkebaren/ dineren. Hvem er de og hvor har de vært? Hvor skal de hen, kjenner de hverandre?

Jeg synes Nighthawks uttrykker stillhet og ro, men også en psykologisk uro. Det er hevdet at det viser storbymenneskenes ensomhet , og jeg er enig i det. Atmosfæren er veldig dempet, bare mannen bak disken kommer med en forsiktig bemerkning, han gjør jobben sin og klirrer kanskje med noe der bak.
Jeg synes kvinnen er interessant, jeg tror kanskje hun morer seg litt der hun sitter og plukker på fingeren sin. Eller kjeder hun vettet av seg? Er hun ikke interessert i sidemannen? Anstrenger han seg forgjeves, eller er hun glad for å ha noen og dele ensomheten med, få litt oppmerksomhet? Hva foregår ved hendene deres? Er de nær hverandre eller ikke? Og hvor er mannens venstre arm?? Det ligger en spenning her som jeg liker.
Grunnen til at dette maleriet er så vellykket mener jeg ligger i Hoppers utstuderte komposisjon av elementene. Linjene er perfekte og fargevalg og bruk av lys/skygge fremhever og skjuler.