Nostalgi som begrep

I dag har jeg satt punktum for masterrapporten min. Deilig! Nå får jeg tid til litt andre ting enn bare å sitte og skrive. I et av kapitlene mine skriver jeg om fenomenet nostalgi. Vi er mange som er opptatt av gamle saker og ting, derfor deler jeg dette med dem som er interessert.

Professor i etnologi Karin Johannisson, har i sin essaysamling Nostalgia beskrevet nostalgi inngående fra flere synsvinkler (bla psykologisk, sosiologisk og medisinsk) gjennom begrepets ca 300-årige historie. Hun ender med å slå fast at nostalgi er en lengsel etter en særskilt tidsalder eller epoke. Opprinnelig er ordet avledet av gresk satt sammen av nostos (heim) og algos (smerte/lengsel), som først har betydd sjuklig hjemlengsel i følge Johannisson. Det var den sveitsiske legen Jean-Jacques Harder som først brukte begrepet i 1678 for å vise til ”smerten et sjukt menneske føler fordi han ikke er i hjemlandet sitt, eller frykter å aldri få se det igjen”.

Immanuel Kant hevdet senere at nostalgien var en lengsel etter et da heller enn et der. Det er med denne tidsoritenterte betydningen av ordet som oftest blir brukt i dag iflg. Johannisson. Rønnaug Wergeland Krog skriver i sin hovedoppgave Den forunderlige loppemarkedkulturen at man kan tolke nostalgi som en kompensasjon for noe det moderne mennesket søker og trenger, men ikke finner i sin egen samtid. Som substitutt for dette kan vi bruke konkrete ting for å minnes. Som for eksempel gamle heklete duker. Dette innebærer at man sammenlikner fortid med nåtid og finner at noe var bedre før. Nostalgi kan være en god følelse som hjelper mennesker til å finne orden i et samfunn som stadig forandrer seg.

Zygmunt Baumann sier at dagens vestlige samfunn kjennetegnes av en vagabondmoral. Han hevder at vi vil stadig videre til et nytt sted, det være seg ny jobb, ny partner, nytt bosted. Vi bytter kjøkkeninnredning, planlegger å kjøpe ny bil, nytt og bedre tv. Vi lever inntil videre. Fleksibilitet, omstillingsevne og mobilitet er stikkord for moderne mennesker. Men dette inntil-videre-samfunnet har også sider som ikke er så positive; solidaritet og samhold må vike for egoisme, og det er heller ikke så lett å få røtter til å gro når man til stadighet skifter beite, mener sosiologen Baumann. På den måten kan kanskje de nostalgiske tendensene forklares. Vi bør forsvare nostalgien, skriver Peter Mortensen i det danske tidsskriftet Global Økologi. Ved hjelp av nostalgi kan vi se for oss en tilværelse som byr på noe annet enn større biler, bredere motorveier, raskere internettforbindelser og mer effektive lykkepiller. Mortensen mener nostalgien kan bidra til å gjøre samfunnet vårt bedre fordi nostalgikeren kaster grus i industrisamfunnets evig kvernende maskineri. Det er nostalgikeren som insisterer på at ikke alle framskritt nødvendigvis er bra. At livet i fortiden i alle fall på noen punkter var mer menneskevennlig enn det er i dag. Nostalgikeren ser for seg et alternativt samfunn, som har plass til noen av de gamle verdiene også, skriver han videre. På den måten blir nostalgi en viktig ressurs for oss moderne mennesker.

Ved å ta vare på gammelt håndarbeide kan det ligge gamle lengsler etter noe som var, minner etter noen vi kjente, etter tider som har forsvunnet, mener jeg. En beundring for de forseggjorte håndlagde detaljene, og konserveringen av tiden det tok å lage produktet. I et stykke håndarbeid ligger mange timers arbeid. Flittige hender har formet og skapt nytte- og prydgjenstander av for eksempel en lang ulltråd. Kan hende trådens historie kan følges bakover via veving, farging, spinning, karding og saueklipping. Krefter, kalorier, kanskje svette og tårer har gått med. Tilfredsheten til skaperen når den siste tråden er festet, stoltheten og gleden over å ha laget noe eget med hendene er noe av det jeg fornemmer når jeg jobber så nært med tekstilene fra denne undersøkelsen.

Håndlagde produkter kan stå som en kontrast til gjenstander som er ment å bare vare ut en motesesong for så å vike plassen for nye trender og konsumbehov. Nostalgi kan oppstå som en måte å distansere seg fra bruk- og kast samfunnet.

Jeg mener at Karin Johannissons definisjon av nostalgi som en lengsel etter en særskilt tidsalder eller epoke ikke er dekkende for min oppfatning av begrepet. Min beundring for gamle tekstiler bunner ikke i en lengsel tilbake til tiden de ble produsert, men en fascinasjon for en liten del av denne tidsepoken, en liten del som kun konsentrerer seg om et utvalgt estetisk uttrykk.

I denne sammenhengen bruker jeg nostalgibegrepet som en fascinasjon eller begeistring for deler av en særskilt tidsalder eller epoke. Ut fra disse vinklingene konkluderer jeg med at nostalgi kan være en god følelse som hjelper mennesker å finne orden i et samfunn som stadig forandrer seg.

GOD NOSTALGISK UKE, JENTER!