Det er stadig noe å henge fingrene i. Å male har jeg bestandig likt godt fordi det blir så fort fint! Vi har noen år igjen før vi bør male huset igjen, men de hvite detaljene får en oppshining nå og da. Etter grundig vask med høytrykkspyler, også en jobb jeg liker godt siden det også her kommer raske resulteter, er det bare å svinge kosten.
På snora i bakgrunnen henger forresten den fineste tunikaen min etter en omgang i vaskemaskinen. Det er nemilg sånn at jeg "glemmer" å ta på shabby maleklær fordi jeg skal bare litt... og så blir det jo slomsing og flekker.
Nabolaget vårt består av ganske gamle hus, i hovedsak ca hundre år. Bygningene har vel blitt flikka på og holdt vedlike sånn ganske bra, og det blir en sjarmerende miks av nytt og gammelt. Det fineste er kanskje bakhagene. Ja, for hagene ligger bak husene og syns ikke så veldig fra veien. Her er det gamle frukttrær og stauder og gressplener fulle av løk som blomstrer på våren. I uthusene har det vært utedo så klart og vedskjul og kanskje hønehus. Mange uthus har måtte vike for garasje, platting med grill, utemøbler og trampoline.
Å få innsyn i en sånn hage blir en liten tidsmaskin for meg. På en forblåst hundeluftingstur med softice pause fikk vi øye på denne overgrodde blomsterhagen. Gjerdet er umalt og bedene har ikke vært luka i på en stund, men full pott på sjarm-rankingen fra meg!
