Vi sang alltid mye på barneskolen. I Thorbjørn Egners lesebøker var det sanger til enhver anledning, alle plukket fra den norske kulturarven. Mange av sangene var preget av å ha overlevd gjennom flere hundre år (feks Petter Dass), andre var skrevet på muntre dialekter eller eldre norsk fra da skrivenormeringen var litt annerledes enn det vi lærte i grammatikken på skolen. Men vi sang med av full hals, og tenkte vel som så at det vi ikke forstod, ville vi skjønne når vi ble eldre.
Og det stemmer med denne sangen her som vi sang hver vår, da vi endelig fikk gå med halvsokker igjen etter en lang vinter og ta på joggesko for å hoppe strikk på bar asfalt.
No livnar det i lundar
Tekst: Elias Blix Melodi: L. M. Lindeman
No livnar det i lundar, no lauvast det i li
den heile skapning stundar No fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
Og atter som eit under nytt liv av daude gror.
Du vår med ljose dager, med lengting liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,
Nå skjønner jeg nemlig hva "nytt liv av daude gror" betyr, og det er jo nettopp det som foregår ute i naturen i disse dager! Et lite under...
Akeleie
Dette her skal bli blomster, blader og til slutt epler. Ikke dårlig! 
2 kommentarer:
Jeg får skikkelig vårfølelse av disse bildene. Vi sang også den sangen en del på barneskolen - den er egentlig fin den!! :)
Vakkert.... tenkte også på denne sangen idag,(og nevnte den foresten i bloggen i dag tidlig) Det var nesten som å HØRE det "livnet i lunder" idag i solskinnet... Nydelig!
Ha en fin-fin uke. Har lyst å linke deg, OK??
Legg inn en kommentar